Om å være nybegynner til løpetrening:

Jeg skulle begynne å trene og løpe for første gang på mange år.

Formen var så dårlig at jeg synes det var flaut mtp hvor sakte jeg løp.
De fleste øktene ble lagt til kl 2230-23-tiden på kvelden.
Men - så skjedde det noe etter hvert... 🙂

Marcus Johnsen (41) i sin tidligere jobb

Usunn livsstil - noe måtte skje

I mange år hadde livsstilen vært usunn, trening var nærmest et fremmedord og det viktigste i livet i tillegg til barna - det var å jobbe mest mulig. Sammen med 2 andre drev jeg et transportfirma.

Etter nærmere 8 år orket jeg ikke mer. Signalene hadde vært der lenge, men det var ingen tvil - noe måtte gjøres!

I samme periode som jeg merket at jeg "nærmest sang på siste verset" solgte vi firmaet til et svensk transportkonsern. Og etter hvert sluttet jeg i jobben som Daglig Leder.

Jeg måtte ta tak!

Jeg tok sakte, men sikkert tak i problemene - mat og drikke spesielt, men også en bedre søvnrutine måtte innarbeides - sammen med flere andre ting. Jeg fokuserte mer på å spise riktig - og like mye på å kutte ut en del i-landsmat... 🙂 (det går fortsatt noe snop innimellom altså!). Det var i det hele tatt mye å kutte ned på. Som fungerte. En stund. Til behovet for å også legge til noe meldte seg. For min del kunne jeg ta bort en del usunne elementer, men det var utvilsomt noe som manglet etter hvert - noe det var vanskelig å sette fingern på. Jeg vil tro det er sånn for mange som legger om på livsstil, kosthold mv. Det går bra en stund, men det som er borte gir et slags savn. Uten at man nødvendigvis klarer å finne ut hva man skal gjøre i steden. Hva man skal erstatte med - for å bli kvitt savnet. Sånn var det i hvert fall for meg.

Andreas (Gossner) hadde i mange år forsøkt å få meg med på noen løpeturer. Påpekt at det er morsomt, avkoblende og godt for kroppen med løpetrening. Det gikk alltid inn det ene øret og raskt ut av det andre..

Helt til 29/6-18 - da Andreas kom til meg og sa; "Nå er du påmeldt 10 km i Skiløpet i Follo 1.september!"

Nybegynner - og flau

Ok - jeg var ikke overbegeistret. Jeg fikk servert et treningsprogram for nybegynnere. Nybegynner. Så det var det jeg var.

Men - jeg sa ja. Tenkte at det var verdt et forsøk. Jeg hadde dessuten spilt mye fotball frem til slutten av tenårene (er i 40-årene nå). Det kunne jo være spennende og se om noen av treningsgenene kunne vekkes til live.

Samme kveld - altså 29/6-18 - gjorde jeg stikk motsatt av hva Andreas rådet meg til (hans råd var; "start med å gå raskt kombinert med helt rolig jogg i 20-30 minutter, og så er første treningsøkt over."). Men hva gjorde jeg? La på sprang innover i skogen - i et tempo jeg trodde var passe for meg (ikke den beste selvinnsikten på det tidspunktet). Merket fort at jeg ble sliten, enda mer sliten og etter ca 3 kilometer gulpet jeg opp det som var inntatt til middag et par timer tidligere. Jeg var fullstendig ferdig. Og veldig langt fra å kunne gjennomføre en 10-kilometer i Ski 9 uker senere. Heldigvis hadde jeg dennne PT'en da..; Andreas.

Jeg begynte å følge rådene hans. Hver økt - de første 4 ukene - skulle være helt rolige. Kun pulssone 1 og pulssone 2. Gå når pulsen ble for høy osv. Jeg var virkelig en nybegynner!

Heldigvis var det sommer. Dette syntes jeg nemlig var så flaut - at å løpe så sakte, og til og med gå innimellom - det skulle naboer og andre forbipasserende få slippe å se!

De fleste øktene ble lagt til sent på kvelden, gjerne ca kl 2230-23-tiden. Da ingen kunne se meg. Ja - jeg kan le av det i dag. Men så har jeg sakket med andre senere; og dette er visst ganske vanlig for nybegynnere 🙂 (Men absolutt ingen grunn til å kopiere....!)

Marcus Johnsen under Holmestrand Maraton i april 2019

Fra nybegynner til Begynner

Det tok ikke så mange øktene eller så mange ukene før jeg merket fremgang. Sånn sett er det fint å være nybegynner. Fremgangen kommer raskt. Men enda bedre; disse rolige øktene, som jeg etter hvert har lært er nøkkelen til å tilvenne beina og kroppen en ny type belastning; nemlig treningen og løpingen i seg selv - den fungerte. Og jeg ble langt fra utslitt etter en treningsøkt. Dermed var det enklere å gyve løs på den neste økta en dag eller to senere.

Men så oppdaget jeg vel egentlig det som er det viktigste for meg - også idag; jeg kan løpe rolig, ta til meg inntrykkene fra omgivelsene rundt, la tankene fly forbi og ellers bare fokusere på å la beina gjøre jobben. Et steg på veien mot å bygge disse gode vanene som Andreas hadde snakket så varmt om.

10 km - Skiløpet 1/9-18

Så var dagen kommet. 1.september 2018. Jeg hadde trent i 9 uker, og de siste 2-3 ukene i forkant hadde Andreas gitt meg noen nøkkeløkter å fokusere på. Noe terskel - og noe fartslek.

Men jeg følte meg langt fra klar. Jeg hadde spydd etter 3 kilometers løping bare 9 uker tidligere. Nå skulle jeg gjennomføre 10 kilometer. Den lengste treningsøkta i forkant av løpet var på 8 kilometer. Men det fikk stå til. Jeg stilte på startstreken, og igjen kom den denne "flauheten" frem i hodet. "Hva gjør jeg på startstreken i et mosjonsløp??"

Men så fikk jeg løftet blikket litt. Og oppdaget både tykke, tynne, lave, høye, brede, smale - ja, alle type mennesker var å finne på den samme startstreken som meg. Ingen kikket i min retning. Jeg var visst bare en i mengden. 🙂 Hah - det her skal jeg klare, tenkte jeg!

Startskuddet gikk, og jeg la opp til et ambisiøst tempo; ca 6 min pr km. Til slutt - helt utslitt - passerte jeg målstreken på 59:19. Jeg hadde klart det! 10 km - og under timen i tillegg!!

Nybegynner bitt av en basill..

Jeg var bitt. Bitt av løpebasillen. Av løpegleden.

Senere har det blitt både Hytteplanmila og 10 km under Holmestrand Maraton i april 2019 (med ny pers - 54:16). Jeg trener fortsatt moderat, men så ofte og så mye/lite som passer akkurat meg og min løping. 3-4 ganger pr uke. 45-60 minutter pr økt. Og jeg holder meg stort sett til pulssone 2-økter. Det er først og fremst da jeg kjenner på løpegleden. Så - til Andreas; jeg blir ikke noen ultraløper eller eliteløper med det aller første. For meg er løpegleden viktigere foreløpig. 🙂

Jeg er ikke flau lenger. Ingen skal ha grunn til å føle seg flau over å trene. Tvert i mot!

OG; jeg har lagt til noe. 🙂

Fortalt av en nybegynner!